Drivkraften
Harald Norem begynte tidlig å arbeide med planlegging av høgfjellsveger, og tok doktorgrad innen fagfeltet. Senere ble snøskred hovedtemaet hans, først hos Statens vegvesen, senere gjennom 13 år i snøskredgruppa ved Norges Geotekniske Institutt. Som professor har Harald Norem undervist i faget vegplanlegging ved NTNU, før han gikk tilbake til Statens vegvesen, som lærebokforfatter.
Gjennom 40 år har vann og strømninger vært sentralt i arbeidet hans. Norem har blant annet undervist i drenering ved NTNU. I 2015 hadde han ansvar for oppfølgingen av en masterstudent som samlet inn erfaringer fra lukket drenering på veger.
– Da forsto jeg etter hvert omfanget av problemene på veger med midtdeler og behovet for å fange opp overvannet nær midtdeleren. Der det var betongrekkverk, samlet vannet seg inntil rekkverket og vi fikk store vanndammer mot rekkverket under nedbør. Der vi har rekkverksskinner, rant vannet under rekkverket, og med det oppsto betydelige vannmengder og fare for vannplaning nedstrøms for rekkverket.
Unødig isdannelse
En overraskende erfaring var at det om vinteren samlet seg snø rundt rekkverket, og på varme dager rant smeltevann på vegen. Dermed oppsto fare for ising om kvelden og natta. Dette fører til at saltforbruket er vesentlig høyere i forhold til veger uten midtdeler, fordi en må salte om dagen for å hindre isdannelse om natten, selv om forholdene for salting egentlig ikke er tilstede.
