Raglamyr: Naturlignende infiltrasjon med Qmax

Nå benyttes det samme prinsipp som før utbyggingen: Nedbøren infiltreres ned, ut i grunnen og videre gjennom steinfyllingene.

Dette er en systemløsning-artikkel fra 2019. Hovedbilde: Skjævelands prosjektansvarlige Silje Vagle og Birkeland Maskins anleggsformann Arvid Hetland.

Da arbeidet med å reise et nybygg for OBS Bygg i Haugesund startet, ble ulike løsninger for å fjerne overvannet fra tomten på 37.000 kvadratmeter vurdert. De prosjekterende landet på infiltrasjonen til grunnen via en kombinasjon av permeable dekker og et fordrøyningsmagasin, som har utløp til sprengsteinfyllingen på tomten. Fremfor å benytte et ordinært fordrøyningsmagasin av betongringer, som er i bruk ved store nedbørshendelser, er dette etablert av Qmax Storm-rør. Fordrøyningsmagasinet er også overvannsledningen, som etableres rundt hele tomten.

– Ikke alle saker er A4, minner VA-ingeniør Øivind Nilssen om.

Han arbeider i COWI Haugesund og har prosjektert tomten for Obs-Bygg like sør for byen.

Manglende kapasitet

Tomten på 37.000 kvadratmeter ble nedsprengt i perioden 2009 – 2012. Etter dette har den ligget grovplanert og urørt. I denne tiden har all nedbøren som har falt på tomten blitt drenert/infiltrert i steinlaget. Derfra har vannet funnet seg veg ned og bort i sprengsteinsfyllinger og fjellsprekker. Det har ikke vært observert store vanndammer etter regnskyll på området.

I starten av prosjekteringen undersøkte COWI om det var mulig å benytte en konvensjonell løsning med rask avrenning via slisserenner og sandfang, til store rør og videre til bekk eller sjø. Dette viste seg vanskelig. Omkringliggende overvannsledninger har ikke tilstrekkelig restkapasitet, og det ble teknisk krevende og dyrt å grave nye grøfter. Også å bore overvannstunnel ble for dyrt.

– Etter at vi hadde forkastet disse løsningene, fant vi ut at vi burde vurdere å benytte samme prinsipp som før utbyggingen, ved at vannet infiltrerer seg ned og ut, forklarer Nilssen.

Logisk løsning

– Vi hadde hørt om løsningene som Storm Aqua og Skjæveland Cementstøperi har utviklet med tanke på håndtering av overvann, men selv aldri prosjektert med dette. Etter å ha snakket med kollegaer i COWI Norge, som hadde planlagt liknende løsninger, tok vi kontakt med Aage Gjesdal og Per Møller-Pedersen hos Skjæveland og Storm Aqua. De tok kjapt turen over fjorden, beskriver VA-ingeniøren.

Etter samtaler med og innspill fra Gjesdal og Møller-Pedersen anbefalte COWI Haugesund et system for overvannshåndtering med permeable dekker og Qmax-Storm rør, og nå er grunnarbeidene godt i gang. Birkeland Maskin utfører selve arbeidet, mens VA-varene blir levert av Skjæveland.

Flerfunksjonelle Qmax-Storm

I ytterkanten av tomten monterer entreprenøren overvannsledningen av Qmax-Storm. Den er samtidig fordrøyningsmagasinet, med infiltrasjon til grunnen.

– Har dere vært borti disse rørene før?

– Nei, det har vi ikke. Men etter litt frem og tilbake helt i starten, for å finne den beste løsningen for avretting, går montasjen bra, svarer anleggsformann Arvid Hetland.

Han har om lag 30 års erfaring fra bransjen, og tok seg tid til å ta en prat da Skjævelands prosjektansvarlige Silje Vagle kom på besøk.

To i en

Ledningen legges rundt hele tomten. På to tredjedeler monteres Qmax-Storm i DN 500/750, på det resterende er det tilstrekkelig med den minste dimensjonen Qmax-Storm: 300/450.

De legger rørene med minimumsfall på en til to promille. Derfor måler de hvert rør innvendig, før de monterer det neste. Den første uken med disse rørene la Birkeland Maskin ca. 300 meter, inkludert en kum og et spesialrør for avvinkling i det nord-østre hjørnet.

– Det går fortere å legge ordinære ig-rør. Men dette er interessant å prøve og det går fortere etterhvert. Dessuten er det alltid kjekt med nye utfordringer, sier arbeidsformannen med et smil.

Entreprenøren monterer ledninger for spillvann og drikkevann samtidig.

Overvannssystemet

Qmax Storm røret som utgjør både overvannsledning og fordrøyningsmagasin har kombinerte inspeksjons- og sandfangkummer på ledningene, samt slukrister på overflaten. I tillegg legges drensledning som går ut 10 cm over rørbunnen. Disse ledningene vil føre vannet ut i pukken og deretter ned i fjellsprekker og sprengsteinsfyllinger både horisontalt og vertikalt.

God prosess

På overflaten, nærmest Qmax Storm-rørene, legges det permeabel belegningsstein. Nedbøren vil infiltreres gjennom disse og gå via et pukklag før den kommer til rørene. Slik utnyttes infiltrasjons- og fordrøyningskapasiteten også oppstrøms rørene. Et viktig moment med denne løsningen er å unngå nullstoff i oppbygningen, slik at pukklaget ikke tettes ettersom vannstanden i massene vil variere.

– I tillegg til infiltrasjonen, er det viktig med et buffervolum i rørene og grøftene slik at vi tar unna dimensjonerende nedbør og sikrer bygget og parkeringsplassen, forklarer Øivind Nilssen i COWI Haugesund.

Bakgrunnen: Gav trygghet

Da Amandasenteret ble bygget, ble det lagt en 400 mm betongledning ut fra tomteområdet, sannsynligvis dimensjonert etter datidens regelverk. Med dagens avrennings- og sikkerhetsfaktorer er det ikke kapasitet for hele tomten i dette røret, dersom en benytter tradisjonell overvannshåndtering. Fordi nedbøren på tomten i all hovedsak infiltreres til grunnen der den faller, har det vært mulig å også koble systemet til det eksisterende overvannsrøret, da som et nødoverløp med kontrollert påslipp via en sluseventil.

Nilssen følger med arbeidet til anleggsformann Arvid Hetland og gjengen hans, og forteller om en god erfaring.

– Aage Gjesdal og Per Møller-Pedersen har vært lett tilgjengelige og svært behjelpelige med sine erfaringer inn i alle faser av prosjekteringen, fra tidlig skisseløsning til detaljprosjektering. De har årevis med erfaring fra bygging og drift av lignende anlegg. Det har gitt oss den tryggheten vi trengte for å anbefale og prosjektere en for oss tidligere uprøvd løsning, sier VA-ingeniøren.

Her er en prosjekt-beskrivelse fra Storm Aqua.