Q-Storm leder overvannet vekk fra vegbanen på en kontrollert måte, enten til resipient eller til rensing. Dette er produktets primære funksjon, fordi overvann i vegbanen skaper trafikkfarlige situasjoner.
I tillegg kan betongelementene med fordel benyttes som trygt fundament for rekkverk, skilt, lysmaster og annet. Elementene kan eventuelt produseres med innstøpte rør for trekking av kabler og eventuelt fiber.
Dreneringskanalen ligger midt i elementene, og er beskyttet av en betong-rist. Elementoverflaten har åtte prosent helling inn mot senter.
Skjæveland publiserte nyheten om Q-Storm tidligere i høst, og fikk raskt tilbakemeldinger fra konsulenter, premissgivere i Statens vegvesen og Nye Veier, og andre.
Ved bruk av Q-Storm kan den totale vegbredden reduseres.
– På dette punktet har det oppstått noen forvirringer. Det er ikke aktuelt å redusere bredden på de enkelte kjørefeltene. De vil fortsatt ha samme bredde som i dag. Men ved bruk av Q-Storm reduseres det totale vegarealet, fordi vi reduserer bredden på feltet mellom kjørebanene, forklarer Aage Gjesdal.
Han har ansvaret for produktutviklingen fra Skjæveland side.
Det har også blitt stilt spørsmål knyttet til produktet. Spørsmål som: Hvilke krefter tåler rekkverket, hva blir klimaregnskapet totalt og hvilken betongkvalitet kan produktet leveres i, med tanke på saltpåvirking fra vegvannet?
– De fleste svarene har vi allerede, andre arbeider vi med å få på plass. Alt skal besvares før det første pilotprosjekt, understreker Gjesdal.
– Klimaregnskap oppmålt per meter veg og i hele vegbredden må inn i miljøregnskapet. En annen faktor som må inn er redusert arbeid knyttet til drifting av vegene og bruk av vegsalt.
I miljøsammenheng er også fri flyt av forurenset vegvann en vesentlig faktor. Dette er et betydelig forurensingsproblem, som Q-Storm kan eliminere. Å samle opp og rense vegvannet før utslipp får stor betydning for miljøet, og er et ytterligere et argument for Q-Storm, beskriver Gjesdal.
Han setter forøvrig pris på å bli stilt denne type spørsmål. Det bekrefter at Q-Storm vekker berettiget interesse, og skjerper leverandøren ytterligere.
Drift er også vektlagt.
– For hver 50 meter, eller mer, plasseres en «hjelpesluk» under rennen. Denne sluken har ikke sandfang, men fungerer som en oppsamling- og videreføringskonstruksjon. Vannet, inkludert partikler, føres ut til en sandfangkum plassert utenfor vegen, forklarer Gjesdal.
– Vi har valgt å ikke ha sandfangfunksjon integrert i Q-Storm systemet, fordi dette medfører store utfordringer i forbindelse med slamtømming. Det er ugreit at en slamtømmebil skal stå i venstre kjørebane for å gjøre jobben, med de omfattende varslingstiltakene dette utløser.
Ved å plassere sandfangekummen i ytterkanten av vegen kan slamtømmebilen stå utenfor vegbanen, på høyre side, og gjør jobben. Her vil varslingstiltakene være enklere og sikkerheten betydelig høyere, utdyper han.
Ristene som beskytter selve rennen er produsert av betong. Disse kan løftes til sides, slik at en får fri tilgang til rennen. Derfor kan en hvor som helst på rennen benytte tradisjonell spyling, på samme måte som spyling av rørledninger.
Tidligere i høst offentliggjorde NRK innholdet i en rapport fra Riksrevisjonen, hvor det fremgår at feil og mangler på rekkverk har vært en medvirkende årsak i 76 dødsulykker på norske veier i perioden 2005 fram til 2018.
Trygge rekkverk og riktig fundamentering er avgjørende for trafikksikkerheten.
– Tanken har fra starten vært at Q-Storm også skal utgjøre et trygt fundament for midtdelerrekkverk. Innholdet i rapporten fra Riksrevisjonen synliggjør virkelig behovet for kvalitetssikring av alle prosessene. Ved bruk av Q-Storm kan monteringen av midtrekkverket utføres på fabrikk, under kontrollerte forhold.
Prefabrikasjon og fabrikkmontasje handler nettopp om å utarbeide gode arbeidsprosesser. Det hever sikkerheten, reduserer arbeidstiden ute på anlegget og gir mer pålitelig kvalitet, understreker Gjesdal.