Rensing av tunnelvaskevann

For å oppnå en tilfredsstillende reduksjon av forurensninger, må vaskevannet fra tunneler renses ved sedimentasjon. Dette kan for eksempel gjøres ved å tilkoble et rørstrekk som har et magasineringsvolum som er tilpasset vannforbruket til en helvask. Etter minimum 14 dager, som håndbok 261«Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging» anbefaler, kan vaskevannet slippes ut og eventuelt tilføres resipient.

Et lukket magasin har optimale sedimentasjonsforhold. Et åpent basseng som er plassert utenfor tunnelen vil tilføres overvann i nedbørsperioder, noe som forstyrrer sedimentasjonsforholdene og reduserer oppholdstiden til vaskevannet i bassenget.

Et lukket magasin påvirkes ikke av nedbørhendelser slik som åpne bassenger, og det er ingen som har tilgang til det giftige vannet mens det renses. I et lukket system vil en alltid ha kontroll.

Forbehandlingsdel forenkler drift

Ved å etablere en vertikal skillevegg i første del av magasinet, vil vaskevannet gjennomgå en forbehandling før det magasineres. En slik løsning forenkler drift og vedlikeholdet, da tømming i de fleste tilfeller kun utføres i første del av magasinet.

Ved å heve utløpet i enden av magasinet vil det dannes en slamlomme i bunn av magasinet. Der vil partikler og forurensninger, som skilles ut ved sedimentasjon, holdes tilbake. Ved å dykke utløpet vil også eventuelle lette væsker kunne holdes tilbake i magasinet.

Utløpet kan plasseres nær bunn av magasinet. Da må utløpet kunne åpnes og lukkes, slik at tømming av magasinet er mulig etter at ønsket oppholdstid er oppnådd. Som et alternativ til stengeventil, kan en pumpe sørge for et kontrollert utslipp og ønsket oppholdstid i systemet. Utløpet kan enten føres direkte til resipient, kobles via en oljeutskiller, eller tilpasses en infiltrasjons- eller filterløsning.

Utfordringer: Oljeholdig vaskevann

Oljeholdig vaskevann må renses i en oljeutskiller.

Vaskevann fra tunneler inneholder store mengder sedimenterbare partikler (opptil 5 g/l, ifølge Bioforsk-rapporten). Utfordringen med å benytte klasse I oljeutskillere er at disse er utstyrt med forskjellige koalescensenheter. Koalescensenhetens funksjon er å holde tilbake de minste oljedråpene fra vannfasen, som har blitt kjemisk og eller mekanisk emulgert som følge av vaskeprosessen. For å holde tilbake de små oljedråpene benyttes forskjellige former av finmaskede koalescensenheter.

Fordi vaskevannet primært består av partikler i siltfraksjon er det fare for at koalescensenheten tettes igjen dersom disse partiklene ikke holdes tilbake før vaskevannet tilføres oljeutskilleren. For å unngå gjentettingsfaren og oppstuvning i oljeutskilleren kan klasse II utskillere (gravimetrisk utskillere) benyttes. De små oljedråpene som bruker lang tid til å stige til overflaten, vil da ikke holdes tilbake.

For å oppnå tilstrekkelig renseeffekt må det forurensede vannet ha en viss oppholdstid både i sedimenteringsbassenget og i oljeutskilleren. Den optimale løsningen er å plassere oljeutskilleren etter sedimenteringsbassenget. Da felles partiklene ut før de kommer til oljeutskilleren, og fordi vaskevannet tidsforsinkes i det lukkede bassenget, ligger også alt til rette for å slippe dette kontrollert og sakte inn i oljeutskilleren. Slik kan den nødvendige oppholdstiden oppnås i oljeutskilleren.

Avgjørende dimensjonering

Etter overgang til NS-EN 858-1 (utskillere for lette væsker) stilles det nå som regel et funksjonskrav i stedet for detaljerte krav med hensyn til volumer og overflatebelastning for prefabrikkerte oljeutskilleranlegg.

Følgende termer og definisjoner benyttes for utskillere som er testet og godkjent etter gjeldende standard:

Nominell størrelse

I henhold til gjeldende standard for oljeutskillere (NS-EN 858-1) skal kapasiteten til oljeutskillere angis med nominell størrelse. Nominell størrelse (NS) er en tallverdi, uten enheter som tilsvarer største vannmengde i liter per sekund som oljeutskilleren har blitt testet med i henhold til test beskrevet i NS-EN 858-1.

Utskillerklasser

Standardens testprosedyre skiller mellom to utskillerklasser, avhengig av oppnådd resultat ved prøving.

KLASSE I UTSKILLER

Dersom oljeutskilleren ved prøving har et utslipp mindre enn 5 mg restolje/l, vil utskilleren overholde kravet til en klasse I utskiller.

KLASSE II UTSKILLER

Dersom oljeutskilleren ved prøving har et utslipp mindre enn 100 mg restolje/l, vil utskilleren overholde kravet til en klasse II utskiller.

Dimensjonering

Oljeutskillere bør dimensjoneres i henhold til NS-EN 858-2. Da vil nødvendig størrelse på oljeutskilleren oppgis i Nominell størrelse (NS) og ikke i m3, som var tidligere praksis.