Skjævelands første OFU-kontrakt

Den hadde hatt en rekke alvorlige havarier, der enkelte ledningsbrudd også ble vurdert som farlige for liv og helse. Ledningen måtte fornyes og IVARs hovedplan var å bruke 400 millioner kroner for å legge 29 000 meter ny hovedledning med diameter 1200 og 1400 mm.

Ledningen som måtte erstattes var av betong, å foreslå denne erstattet av en ny betongledning, var ikke lett. Så var det akkurat det Skjæveland Cementstøperi valgte å gjøre. Dette ble Skjæveland Cementstøperis store gjennombrudd innen kvalitetskrav og produktdokumentasjon.

– Ivar hadde noe før dette lagt en betongledning fra Brusand til Sandnes, denne var av en helt annen kvalitet enn den som måtte erstattes fra Langevatten. Vi så at det gav oss en mulighet, forklarer mannen som den gang var daglig leder, Aage Gjesdal.

Bedriften kontaktet IVAR for å be om å bli vurdert som leverandør. IVAR åpnet for muligheten, men stilte enorme krav til dokumentasjonen av varigheten på rørene.

Et betydelig løft

Selskapet engasjerte sivilingeniør Christen Ræstad for å tilrettelegge en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) mellom det offentlige IVAR, produksjonsbedriftene Skjæveland og SENTAB (Sverige) samt SINTEF i Trondheim.

Ræstad skrev en artikkel om prosjektet i 2011. Der står det blant annet: «I 1994 var Skjæveland en liten bedrift med 16 medarbeidere og en årsomsetning på 19 millioner kroner, hvorav omkring 13 i rør og kummer. IVAR-prosjektets ramme innebar en leveranse av 5 800 rør i 5 meters lengde, der kravene til produksjon og leveranse måtte overholdes meget strengt. Rørprisen ville ligge omkring 100 millioner kroner.»

Tapte prosjektet, løftet kunnskapen

Å kalle satsingen for spenstig, er ikke å ta for hardt i.

– Vi hadde med oss Sintef i mye av dette arbeidet. Blant annet lyktes vi i å få Ivar til å gå med på å stenge forsyningen via vannledningen fra Brusand i noen timer, for å foreta en kjerneboring. De tok ut en bit av røret og sendte den til analyse hos Sintef. Analysen viste at betongen i røret var nesten like god som ny. Da fikk vi aksept for å levere inn et tilbud til prosjektet.

– Vi tapte prosjektet. Ivar valgte glassfiberarmert rør, men vi tapte ikke på kvalitet, beskriver Gjesdal, 30 år senere.

Gjennom kvalifiseringsrundene ble kvalitetssikringen hos Skjæveland løftet til et nytt nivå. Det var avgjort en del av planen.

– Det ville ha vært veldig kjekt å vinne dette prosjektet. Men vi visste at også om vi ikke vant, så ville vi likevel vinne, fordi den omfattende prosessen løftet kvaliteten og kunnskapen i hele bedriften, beskriver Aage Gjesdal.