Regnbed for bedre bymiljø

BAKGRUNNEN: Kommunal- og distriktsdepartementet beskrev i fjor at utbetalinger for overvannsskader til forsikrede bygg i 2020 var på 1,6 milliarder kroner, at de årlige samfunnskostnadene totalt er 3,3 til 5,8 milliarder kroner og at problemet øker. Uten tiltak vil skadeomfanget mangedobles de neste 40 år. Av alle utfordringer knyttet til klimaendringer, er overvann blant de mest akutte.

For å redusere konsekvensene av overvannsskader og utfordringer er Plan- og bygningsloven endret, knyttet til regler om håndtering av overvann i byggesaker. Nå skal tretrinns-strategien benyttes. Små nedbørsmengder skal infiltreres til grunnen, større nedbørsmengder fordrøyes og forsinkes, mens store fraktes trygt i flomveier.

Overvannshåndteringens far i Norge

Nestoren innen overvannshåndtering i Norge er Bent Braskerud, sjefingeniør i Vann- og avløpsetaten i Oslo, med overvannsdisponering som ansvarsfelt.

«Gjennom mange år har Bent vært en ledende stemme for å fremme overvannsfaget og testet og utviklet innovative løsninger, særlig anvendelig for urbane forhold. Bent er en pådriver for den framtidige, helhetlige vannforvaltningen som Norge trenger for å møte store samfunnsutfordringer som klimaendring og tap av biologisk mangfold. Han er tverrfaglig orientert og samarbeider gjerne med landskapsarkitekter, ingeniører, økonomer, samfunnsvitere, biologer mv. Samtidig er Bent god til å lytte til andres forslag og er åpen for nye ideer. I Oslo kommune, har han bidratt med praktiske råd og løsninger for håndtering av overvann til utbyggere på en positiv og konstruktiv måte.»

Setningene over er hentet fra en artikkel på Rådgivende Ingeniørers Forenings hjemmeside, publisert i forbindelse med at Bent Braskerud i år ble tildelt den anerkjente Vannprisen. Dette er en anerkjennelse for spesiell innsats innen vannrelaterte fagområder. Prisen gis til enkeltpersoner, firma, frivillige organisasjoner eller institusjoner, og den skal gis for innsats av vitenskapelig, teknisk, organisasjonsmessig eller administrativ karakter. Vannprisen er innstiftet av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) i samarbeid med Norsk vannforening. Den ble utdelt første gang i 1988 og ble i år delt ut for 35. gang.

Hedret med Vannprisseminar

Vannprisen er en anerkjennelse for spesiell innsats innen vannrelaterte fagområder. Fra juryens begrunnelse: «Juryen mener at Bent Christen Braskerud har gjort en helt spesiell innsats gjennom mange år for å løfte fram overvannsfaget, spesielt knyttet til forskning, formidling, veiledning og utvikling av løsninger innen lokal overvannshåndtering i byområder.»

I september ble Vannprisseminaret gjennomført, til ære for prisvinneren. Programmet besto av foredrag knyttet til prisvinnerens fagområde, og som vinner fikk han være med på å forme programmet. Det var en bolk om landbruk og to om overvann:

Bolk 1: Dyrking av mat – vann som livgiver og problem

Bolk 2: Det gode byliv – bruk av vann for å fremme natur i byen

Bolk 3: Rensing av forurenset vann ved hjelp av naturbaserte løsninger

Nesten 20 års forskning på regnbed

Innledningsvis beskrev prisvinneren sin egen historie, fra da han som ferdigutdannet sivilagronom i 1987 startet yrkeslivet med en visjon om å bidra til å gi verden rent, levende vann ved å lage konstruerte våtmarker. Mange år senere, som ansatt ved NVE, blant annet med ansvar for NVEs ni urbanhydrologiske stasjoner, fikk han via et seminar på NTNU høre om regnbed i USA. Etter det etablerte Braskerud Norges første regnbed, på egen eiendom, i 2006. Det har han forsket på siden.

Med regnbed: Fra problem til ressurs

Å benytte nedbør som livsviktig ressurs, fremfor problem, var et bærende tema. I bolken «Det gode byliv – bruk av vann for å fremme natur i byen» bidro Kim Paus med foredraget: VA-faget fra rør til overflate; fra bare grått til grått, grønt og blått. Han er tidligere VA-ingeniør, nå førsteamanuensis ved NMBU, hvor han forsker og underviser.

«Hvordan skape god overvannshåndtering, øke det biologiske mangfoldet og et godt byliv» var neste tema før foredraget: «På naturlig vis – overvann som ressurs i det bygde landskapet» ved landskapsarkitekt Taran Aanderaa, fra Asplan Viak.

Fjerning av forurensning i veivann

I urbane strøk og trafikkerte areal blir overvann forurenset fra blant annet biltrafikk. Forurensningene vil forurense resipientene og ødelegge liv i vannet, og skal fjernes før forurenset overvann slipper ut i vassdragene. Dette kravet blir skjerpet ved innføringen av EUs reviderte avløpsdirektiv, som ble vedtatt i EU 5. november i år. Det enkleste rensetiltaket vi har, er naturlig overvannshåndtering. Dette var hovedtema i vannseminarets siste bolk, som ble avsluttet av daglig leder Per Møller Pedersen i Storm Aqua. Bent Braskerud inviterte Per Møller Pedersen til seminaret for å beskrive mulighetene Skjæveland Gruppens prefabrikkerte regnbed Alma representerer i bymiljø.

Naturlig nedbørsrensing

I regnbed fjernes forurensning gjennom flere naturlige prosesser: Når overvann renner ned gjennom bedet, fanger vekstmediet opp partikler, som sedimenter og forurensninger. Planterøtter og mikroorganismer bidrar til å bryte ned organiske forurensninger, mens mikrober som bakterier og sopp omdanner forurensninger som olje, næringsstoffer og tungmetaller til mindre skadelige stoffer. Planterøttene vil også fange opp næringsstoffer som nitrogen og fosfor, og fjerne konsentrasjonen av stoffene i vannet, før det når nærliggende vannkilder. Tyngre partikler som sand og grus holdes igjen i vekstmediet, mens plantene frigir vann til atmosfæren gjennom fordamping. Alt bidrar til å rense vannet for forurensninger, og redusere vannmengden som renner videre.

Regnbed: Det nye sandfanget

Vannprisvinneren ivrer for en skotsk versjon av miniregnbed, samt det prefabrikkerte betong-regnbedet Alma fra Skjæveland Gruppen. Han inviterte daglig leder i Storm Aqua, Per Møller Pedersen, til å holde foredraget «Regnbed - det nye sandfanget for veiavrenning?», som avslutning på Vannprisseminaret.

– I bygatene hvor alt er tett, kan et slikt langt, smalt regnbed motta vann fra takene på bygårder og bidra betydelig til å fjerne overvannet fra avløpsnettet. Samtidig vil regnbedet forebygge forurensninger og flomskader. Ved å montere regnbed langs husveggene, eller mellom fortau og kjørebane, kan vi i tillegg få inn masse vegetasjon som fordamper nedbøren og skaper gode, grønne byrom.

Jeg mener at regnbed kan bli det nye sandfanget mange sted. Sandfangkummer er kostbare og må monteres dypt, begrunner Bent Braskerud.