Ny, norsk veileder for permeable dekker

Arbeidsgruppen Norsk Belegningsstein har utformet en veileder for permeable dekker, basert på norske forhold. Den bygger på erfaringer fra norske prosjekter, samt bransjens forsknings- og utviklingsarbeid.
Multiloc Dren og Borg Gressarmering i Mikkelbærstien 6
Tekst: Skjæveland Gruppen

Den fyldige og lett tilgjengelige veilederen ligger her.

Et permeabelt dekke lar vann passere gjennom overflaten og ned i den permeable konstruksjonen under dette. Derfra slippes vannet langsomt ned i grunnen, eller til en annen overvannsløsning.

Permeable dekker kan benyttes som første trinn i et håndteringssystem for overvann, er multifunksjonelt og effektivt når det kommer til arealutnyttelse, fordi dekket ikke krever ekstra plass.

Økt bruk i Norge

Permeable dekker er et svært effektivt verktøy for å håndtere økte mengder regn og regnskyll av høy intensitet. De siste 5 – 10 årene har bruken av permeable dekker økt betydelig i Norge. Forutsetningen for effekten er at det permeable dekket utformes og driftes korrekt. Derfor er det behov for en veileder.

Den første norske veilederen var en oversettelse av en engelsk veileder, som ble tilpasset norske forhold i 2010/2011. Den hadde til hensikt å hente inn internasjonal kompetanse på permeable dekker, og gjøre kunnskapen tilgjengelig for det norske fagmiljøet.

Beskriver løsninger

Den nylig publiserte veilederen er utarbeidet av en dedikert arbeidsgruppe av fagfolk. Den besto av Rene Kierstein fra Stein og Veg Consult / Veidekke Entreprenør ASA, Stina Lintho fra Lintho Steinmiljø AS, Edvard Sivertsen fra SINTEF AS, Lisa Emilie Hoven, Ragni Rønneberg Hernes og Stian Omdal, alle fra COWI AS samt Per Møller-Pedersen fra Storm Aqua AS. Sistnevnte som fagsekretær for arbeidet. Han forklarer at veilederen gir svar på spørsmål som er kommet inn til bransjen, og gir gode råd for hvordan en kan bygge opp og vedlikeholde et permeabelt dekke. Blant spørsmålene som er spesielt aktuelle i Norge er tema knyttet til frost. Det har vært en frykt for at permeable dekker ikke egner seg her.

– Svaret er at permeable dekker er spesielt godt egnet i områder med frostproblematikk, beskriver Møller-Pedersen.

– Under en innfrysningsprosess vil nedbøren som regel allerede være drenert ut før frostfronten kommer. Skulle det likevel oppstå frost i overbyggingen, vil vannet ha plass til å utvide seg. Og under tineprosessen er det en fordel med permeable dekker, fordi smeltevannet har kort vei til nærmeste fuge, og dreneres ned, understreker han.

3 a Plaza ferdig
Fortsatt er permeable dekker i hovedsak benyttet som industristeindekke og i veier. Per Møller-Pedersen, daglig leder i Storm Aqua, mener permeable dekker bør være førstevalget i private gårdsplasser og hager.

Et felles ansvar

Oppbyggingen og grunnforholdene er svært vesentlige for kvaliteten på det drenerende dekket. Ifølge Per Møller-Pedersen, som har arbeidet med temaet i en årrekke, kan permeable dekker benyttes mer eller mindre over alt. Forutsatt at det gjøre riktig. At man vet hva man gjør, som han sier.

Blant forutsetningene for at dekket skal drenere, er at det ikke finnes finstoff i forsterkningslaget, bærelaget eller settelaget. Her har grunnentreprenørene et særskilt ansvar for den endelige kvaliteten på dekket.

Må bygge på kunnskap

I veilederen fremhever vi også viktigheten av å ha kjennskap til grunnen, spesielt hvordan grunnen vil oppføre seg når den står kontant vannmettet. Det nytter ikke å legge verdens beste drenerende belegningsstein, hvis grunnen mister stabilitet når den er konstant vannmettet. Da kan hele anlegget bevege seg, sier han.

For å vite hva man går til kan det være aktuelt å gjennomføre forundersøkelser, før en går i gang med å etablere det permeable dekker.

Dersom undersøkelsene viser at det kan være fare for at grunnene kan miste sin stabilitet, kan en i prinsippet gjøre tre ulike tiltak: Masseutskifting, etablere et tykkere forsterkningslag eller legge inn delvis drenering.

– Det er alltid løsninger. Oppgaven blir å avdekke hvilke forhold en står overfor, og hvilke grep en tar i bruk for å handtere dette, understreker Per Møller-Pedersen.

Sammenhengen er godt beskrevet i veilederen, som ligger her.